Postech Saguenay: en familiebedrift!
EN LITEN STOPP I BLÅBÆRLANDET
Bobilen vår kjørte gjennom de betagende landskapene i Grands-Jardins nasjonalpark, der vi tok en kort fotopause ved besøkssenteret på Mont-du-Lac-des-Cygnes. Velkomsthytta var stengt, ettersom feriesesongen nærmer seg, men naturens spektakulære skue var likevel der for å ta imot oss. Vi fortsatte langs veien, gjennom skogen som fortsatt var dekket av snø og forbi innsjøer med isflak her og der. Våren brukte virkelig lang tid på å dukke opp i Saguenay-Lac-Saint-Jean!
Lenger ned langs veien støtte vi på en elg som ikke var så redd for mennesker, og noen svinger lenger fremme så vi to til. Dette var helt sikkert en mor og kalven hennes, som ikke kastet bort tiden på å gjemme seg i skogen! Stien var virkelig vakker her, og teamet var enige om at hvis vi ikke hadde måttet holde oss så strengt til tidsplanen, ville bare det å stoppe og nyte utsikten vært den neste delen av turen vår! Vår andre stopp på veien: et utsiktspunkt som ligger akkurat på grensen mellom Charlevoix og Saguenay-Lac-Saint-Jean, ved Mitcha-sjøen, som ga oss en utmerket utsikt over begge regionene. Derfra kunne vi virkelig fatte omfanget av de store viddene som Québec kan by på!
Det var litt før mørkets frembrudd at vi kom frem hos Lynda og Mario, og vi var svært etterlengtet! Da bobilen var parkert og koblet til i vertenes hage, ble vi straks fått til å føle oss hjemme. Ila ble venner med Emy, deres lille chihuahua, og etter Lyndas anbefaling bestilte teamet pizza fra Rodi Pizzeria før vi la oss for natten. Klokken 07:15 dagen etter var vi alle i hagen, satte opp kameraene og gjorde oss klare til å begynne å følge familien gjennom en svært travel dag. Sønnen deres Mikael kom for å hilse på oss før han hentet dagens arbeidsordrer og hjalp faren sin, Mario, med å laste skrufundamentene. Lynda var i sin daglige morgentelefon med Benoit, deres partner i Lac-Saint-Jean, som også er en del av familien. Like etter kom nevøen deres innom for å hente sine egne arbeidsordrer, før Émilie, niesen deres, ankom huset for å dra sammen med Lynda til kontoret. «Vi elsker å jobbe med barna! Vi har vært med Vistech i 17 år, og de representerer nytt blod. Hvis de noen gang vil overta bedriften, har de allerede et forsprang,» forklarer Lynda, som tar godt vare på sin lille verden med all den omsorgen man forventer av et familieoverhode og en erfaren bedriftsleder.
Uten å nøle dro denne fine familien ut til arbeidsstedene til dagens planlagte kunder, mens kundetelefonene jevnt strømmet inn. Siden Lynda var med oss for dagen, overlot hun telefonene til niesen sin: hun var fast bestemt på å vise oss et ferdig prosjekt hun var svært stolt av, nemlig gangbroen ved Jardins Scullion. Der møtte vi Jean-Michel Munger, en ingeniør hos Groupe Genius som ofte jobber med Vistech og som setter pris på både fleksibiliteten til skrufundamenter og profesjonaliteten til forhandlerne. Vi tok en liten runde med en golfbil og gjennom hagen med bartrær, der Lynda meldte seg frivillig til å ta bilder av oss sammen. Så gikk vi over betongbroen, en bro som veide tilsvarende fire blåhvaler, og som delvis var støttet av skrufundamenter. Men snart nok var det på tide å si farvel.
Da vi dro fra Saguenay-Lac-Saint-Jean, hadde roadtripen vår fortsatt en lang vei å gå før vi kom frem til Prince Edward Island. På hvert av besøkene våre får vi en venn som vi må forlate når vi drar, og selv om vi blir litt triste når vi etterlater hver av forhandlerne vi har blitt kjent med, gleder vi oss til møtet som venter oss på neste destinasjon!