Sprinteren Chester
DEN EVIG UTRETTELIGE CHESTER
VISTECH MOT TIDEVANNET
Vi møtte Chester for første gang på stien i Rebecca Schofield Memorial Park, og hele tiden jobbet han hardt sammen med kollegene sine for å montere skrufundamentene innenfor den stramme fristen. Dagen etter ble han med oss, med de to barna sine på slep. Møtet vårt var satt til klokken 09.00 ved Bendview Court, et nes der du kan se bølgene mens havet renner ut i elva.
Barna hans var som en kopi av ham: glade, fulle av energi og med smittende smil. Maskoten vår Ila var en klar attraksjon for dem, og ga oss noen poeng hos dem! Vi delte brunsj i Euston Park, og Chester benyttet anledningen til å underholde oss med historien om hvordan han monterte skrufundamentene ved en ny restaurant som var bygd av gamle skipscontainere. Han fortalte oss også hvordan han klarte å balansere de tre pilarene i livet sitt: familie, løping og arbeid. «Ofte spør du deg selv hvordan du skal få alt til å gå opp, men til slutt finner du alltid en måte», sa han.
Med mor på jobb på lørdagene tar Chester med frokost til barna. Det er den ukentlige rutinen deres. Når han løper, er familien der også, så mye som mulig. Men tro meg, Chester nøyer seg ikke med treningsstien i helgene. Neste planlagte løp er på 55 km! «Det er en god måte for meg å kanalisere all energien min på», sier han etter å ha svelget en munnfull andepoutine.
Deretter gikk vi for å strekke på beina og se et av prosjektene hans rett rundt hjørnet: «Moncton Riverfront Boardwalk». Det er en lang gangsti der du fullt ut kan nyte naturen bare noen meter fra byen. Vistech-skrufundamentene viste seg å være et utmerket valg som ikke forstyrret floraen eller faunaen, og som ikke ble begrenset av tidevannets flo og fjære. I dag er tidevannet bare et helt vanlig forhold som forhandlerne i Maritimene må ta hensyn til, særlig når dette tidevannet er blant de høyeste i verden. «En gang ringte en av montørene mine og fortalte at pontongen han brukte til å komme seg ned hadde glidd unna, og vannet steg raskt. Han måtte finne en annen måte å få maskinen ut på, så alt gikk veldig fort der og da», fortalte Chester meg. Heldigvis kom de seg ut i tide, og alt gikk bra med prosjektet. En suksess, uten tvil.
Chester og barna vinket oss av gårde da vi dro fra New Brunswick, uten å ha rukket å se Fundy Bay. Vi hadde dessverre ikke tid til å se geografien i dette hjørnet av Canada, men i stedet fikk vi noen nye venner.